onsdag 28. januar 2009

René Char


DET LEVE!
Dette landet er bare ønsketenkning, et anti-gravmæle.
I mitt land setter vi vårens linne beviser og de tynnkledde
fuglene høyere enn fjerne mål.

Sannheten venter på morgenrøden ved et vokslys.
Vindusglasset blir oversett. Uviktig for den årvåkne.

I mitt land forhører vi ikke den som er i sinnsbeveglese.

Det faller ingen ondskapsfulle skygger over den kantrede båten.

Et halvhjertet goddag er ukjent i mitt land.

Vi låner bare slikt som kan gis flerfoldig tilbake.

Det er løv, massevis av løv på trærne i mitt land. Greinene kan godt velge ikke å bære frukt.

Vi tror ikke på seierherrens gode hensikter.

I mitt land sier vi takk.



Dikteren, som har lett for å overdrive vurderer riktig på pinebenken.



Bryte lov
Adlyd deres svin som finnes. Jeg lystrer mine guder som ikke er til.

Hardlynte er vi fortsatt.


Det komfortable er kriminelt, sa kilden til meg fra klippedypet


Å oppheve avstanden dreper. Gudene dør nettop aav å være iblant oss.

Ingen kommentarer: